Avløser et døgn

 

Palmehelga ble jeg spurt om å ha litt tilsyn før lammingen satte inn. Litt foring av sauer og kalver og sjekke at alt var greit. Jeg storkoser meg med slike oppdrag, og det passet ypperlig mellom jeg skulle være barnepike for Sofie.

Lørdag sein ettermiddag var jeg halvveis i runden med foring etter å ha tatt endel bilder av kuene. Det tar jo litt tid, for de vil ha litt kos også. 

Kalvene er alltid nysgjerrige og vil ha litt kos om en er litt tålmodig. Kuer er sosiale dyr.

De følger deg med øynene når en går rundt blant dem.

Jeg visste det hadde kommet to lam på forskudd, så jeg var litt spent på dem også. Egentlig skulle det ikke komme noe lam før påsken startet på ordentlig. 

Det er noe eget med slike små som koser seg med maten sin.

Så snudde jeg meg og jammen var det et lam der også. Det hadde ikke jeg hørt noe om, og ikke hadde hun egen binge heller. Jeg så at hun skulle ha et lam til, da det var synlig en klau. Da var det bare å se seg om etter noen grinder jeg kunne lage binge av til henne, så hun skulle få fred med lammet sitt. 

De andre var litt nysgjerrige på hva jeg holdt på med.

Men de roet seg raskt igjen, for de begynner å bli store og klumpete nå like før fødselen.

Da hun hadde fått egen binge, tok jeg en runde ute for å se om det var flere som hadde funnet på å føde utendørs. 

Jeg oppdaterte bonden og ble enig med han at jeg skulle ringe tilbake om jeg trengte hjelp til den siste lamungen.

* *

Søya hadde all verden av tid med den første lamungen, for det ble jo litt styr når jeg skulle skille henne og ungen ut av flokken. Det tok noen sekunder før jeg fant riktig mor til den lamungen som lå ved veggen. Da er det naturlig at ting stopper litt opp.

* *

Så så det ut til at hun hadde roet seg og veene startet opp igjen. Jeg har jo hatt 13 valpekull, så litt erfaring med hvor lang tid lang tid er, har jeg en magefølelse med. Jeg har jo sett endel lamminger de siste årene også, samt et par kalvinger. Så når hodet kommer og kun et bein, da visste jeg at hun trengte hjelp.

Jeg gikk inn til henne, men da spratt hun opp. Jeg fikk tak i henne og holdt henne ganske fast inn til veggen, men noe andre bein fant jeg ikke. Ikke ville jeg dra for hardt heller, om jeg skulle ødelegge noe. 

* *

Så hadde bonden skaffet meg hjelp og da var det ikke mange minuttene før jeg hadde lært flere ting om laming og ikke minst at det siste lammet hadde kommet på rett side av magen. Det var godt å høre brekingen og kunne rapportere til bonden og bondekona at saueholdet hadde økt med to lam mens de var borte.

Jeg dro hjem etter en stund, men kom tilbake en times tid etter for å se om begge de nye lammene spiste mat som de skulle. Det så ikke ut som det siste lammet hadde spist noe, så da gjorde jeg en liten innsats for at den skulle få i seg litt næring.